Hvordan i all verden kan den verste dagen føles som den beste dagen man har hatt på en lang stund? I dag hadde jeg en skoledag som bestod av: 3 timer norsk, 1 studietime (fritime), 1 time historie og 3 timer matte! Deretter dro jeg rett til avisa, for å brekke siden til Friksjon. Det gikk veldig greit. Jeg dro der fra klokken 18.00, og kom ikke hjem før halv sju. Enda hvor lang og tung dagen har vært, så har jeg vært i lysende godt humør!
Nå sitter jeg og hører musikk, Jessie J på høyt volum. Mamma har revet ned julepynten og møblert om litt i kjellerstua. Jeg må si hun er bra kreativ for tida. Hun har snudd bokhylla, og det ble faktisk veldig stilig. Det ble og mer romslig på en måte, ved at rommet føles en del større.
I morgen er det særemnedag, og jeg skriver om Titanic. Det gikk ikke opp for meg før mamma kom med VG-en, at det er 100 år siden skipet sank! 15. april i 1912, klokken 2.20 sank skipet. Jeg blir aldri lei av fakta om Titanic, og jeg har flere kilder enn nødvendig. Satt og så dokumentar av forskjellige teorier i går, om hvorfor skipet brakk i to da det var på vei ned. Nå skal jeg ikke begynne å plapre i alle teoriene, men jeg skal si dere, at det var meget interessant, og det mener jeg!
Her er den siste overlevende, som døde i 2009. Hun var bare noen uker gammel om jeg ikke husker feil, men verdenskjent for det. Virker som hun var ei gøyal gammel dame, som så lyst på folk og livet i seg selv.
Ha en lysende god kveld folkens!
For det har jeg, og nå blir det pizza.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar